lørdag 17. mars 2007

Uforståelige kvinnenykker del 2

Innlegget om uforståelige kvinnenykker var en utblåsning i lett frustrasjon, fordi jeg syns dette til tider er vanskelig og forholde seg til. Nå har jeg tenkt litt på responsen jeg fikk, å vil ta tankene ett skritt videre. Det ble mye klarere for meg hva dette "ukjente elementet" var - kontroll over situasjonen\respekt. Samtidig føler jeg også for å nyansere "kritikken", gå litt dypere i den materien som forårsaker disse "sonene".

10.000 kr. spørsmålet blir da; er det vi som er enkle eller dere som er vanskelige??? ;D

1. Jenter er verdens 8 underverk...
Jeg tror jenter har en høyere aktelse av sin egen kropp, ett mer vart forhold til kroppen, og jeg vil faktisk også si jenter har en større "selvrespekt" ovenfor egen kropp. Nakenhet er ett litt "hellig rom", vi skal ikke toge inn i dette rommet som ett bråkete lokomotiv. Da vil man møte samme reaksjon som med en snegle, skjer ting for brått, så trekker den seg stille inn i huset sitt. Her tror jeg vi har mye å lære. Man må fremtone seg som når man bærer en ming-vase, med stor forsiktighet. Jeg ser poenget med at vi gutta skal få "tilatelse" for hvert nytt skritt vi skal ta, nærmere inn i en kvinnes nærhet. Det blir litt som å ha audiens hos dronningen, tingene må skje på hennes premisser, i hennes tempo, og med respekt. Dette synes jeg er ett bra aspekt ved kvinnen, det er nettopp hennes "utilgjengelighet" som gjør denne "prosessen" så spennende og intim. Det er ikke bare kropp, det er like mye følelser inne i bildet. ( Vi registrer dette, men famler litt i uvitenhet likevel- ha nåde.)
Dette vil ligge som ett "spenningsfelt" rundt kvinnens private sone, det er som å gå på ett størmgjerde vi ikke ser- bare kjenner at vi får ett støt...au...

2. Bare kontroll og respekt?
Men jeg tror disse reaksjonene ikke bare er ett resultat av denne vare kvinnenaturen, som naturlig slår gnister mot guttas primitive vesen. Dette "tilslørte" og mystiske ved kvinnens seksualitet(=sitt forhold til egen kropp og intimitet), det er under store "angrep" fra den verden vi lever i. Det virker som noe prøver å strippe kvinnnen for hennes tilslørte sensuelle glans, og fremstiller henne som ett stykke kjøtt. Dette utspiller seg veldig klart i reklame. Skal man selge ett dekk, så setter man opp ett dekk med to halvnakne damer hengende over. Sensualiteten i kvinnens vesen blir besudlet av medias nedverdigene fremstillinger av kvinnen. Hun blir bare ett middel for å selge ett dekk. Kan du tenke deg en mer lettvint måte å drepe det lidenskapelige, kjærlige, grasiøse, myke, og utilgjengelige ved kvinnens seksualitet?
Desverre tror jeg veldig mange jenter har latt seg påvirke av dette trykket som omgir oss i hverdagen. Og med det sagt, tror jeg mange jenter har noe "brutt" eller "bundet" i sin seksualitet. Derfor tror jeg ikke alle slike "reaksjoner" bare har med respekt å gjøre, men kan være dårlig selvbilde eller usunne tankemønster.
Hvis det er slik at reaksjoner blir forårsaket som en kombinasjon av den naturlige varheten, og en utilfredshet med egen seksualitet- da er det "urent mel i posen". Det som verden har klart å binde, det er noe som må gjenopprettes i kjærlighetens ramme. Målet er å sitte igjen med bare den naturlige varheten.

Innenfor vennskapet:
Dette kan gjøres innenfor filios kjærlighten, altså vennskapet. Men man vil bare komme så langt som jenta er villig til å slippe den andre parten inn i sin "nakenhet". Der hvor den andre parten kan se jentas følelse av skam og skadeskutte selvbilde. Der hvor man slipper kjærligheten til, der kan det skje gjenopprettelse av det som verden har prøvd å ødelegge. Kjærligheten er den eneste kraft på denne jord som har denne evenen i seg. Ikke se på det som en knekk i stoltheten, men se på det som ett Guds kall til å la kvinnens iboende skjønnhet få stråle slik det var tenkt av Gud. Ingen lenker er så tykke, at kjærligheten ikke kan bryte det, å føre mennesker ut i frihet.

Innenfor ekteskapet:
Jeg vil også skille mellom vennskap\bekjente og slik det "skal" fungere i et ekteskap. Ekteskapet er en utvisking av "soner". Vi har ikke forskjellige territorier som vi må snirkle oss rundt innenfor ett ekteskap. Da er man ett. Da er man tilbake i edens hage, som Adam og Eva.
Jeg sier ikke at det vil bare fungere på 1-2-3, men personlig mener jeg at det godt kan være målet. I ett vennskap må man bare respektere hvis den andre personen ikke vil gå lenger i sin erkjennelse av ting som har skadet ens seksualitet. I ekteskapet mener jeg at man ikke skal gå på kompromiss med slik "skjult materie", som i praksis styrer hvordan vi reagerer. Det som er ditt blir mitt, og det som er mitt blir ditt. På dette grunnalget kan man la kjærligheten bygge opp brutt tilit, og måten man ser på seg selv blir definert ut fra hvordan din ektefelle ser på deg- ikke hva en reklameplakat sier.
Kristne gifte par sliter med sin seksualitet viser undersøkelser. Seksualiteten begrenser seg til soverommet, det er på en måte den eneste sfære som tillater seksualiteten å utfolde seg. Dette handler ikke om at man skal ha sex overalt, men at lidenskapen ikke er noe man legger igjen på soverommet!
Vi må ikke tillate skam å slukke lidenskapen, den brennende tørsten etter hud mot hud skal ikke temmes- dette begjæret er tent av Gud...Vi ærer Gud når lysten etter å svinge seg i kjærlighetens dans, blir større enn frykten for egen usikkerhet. (mykporno ? ;)
Jeg tror at unødig skam i bagasjen vil fort tappe ett ekteskap\forhold for spontanitet. Hvis jenter har for mye av dette behovet for "kontroll", mister man litt denne lekne "katt og mus" atmosfæren, som oppstår når to personer er tilnærmet beruset på hverandres nærhet.

Ekteskapet som forbilde:
Gud har lagt ned ett enormt potensiale i ekteskapet. Jeg tror vi skulle være med på å speile denne friheten som oppstår, når to mennesker står innenfor Gud å blir smeltet sammen i kjærlighetens smeltedigel. Gå å les høysangen. Seksualiteten som skildres samsvarer ikke med to mennesker som gjemmer seg under dyna på ett mørkt rom. Kjærligheten driver frykten ut.
Hva utsråler ett par som ikke er komfortable med å være i samme rom hvis den ene sminker seg eller tar en dusj. Er ikke det litt hyklerisk?
Vi skal ikke være forbilder i overfladiske ord, vi skal vise til en levd virkelighet. En virkelighet uten tabu og skam, uten ett fornedret bilde av kvinne\manns kropp, uten frykt for hva den andre tenker. Ett ekteskap mellom to mennesker i Kristus, skal være favnet av denne kjærligheten. Så langt det er mulig, skal ekteskapet være usmittet av det som prøver skape usikkerhet mellom to mennesker.
Ekteskapet er en erklæring- du er min! Jeg tar deg med hud og hår så lenge vi lever og jeg elsker deg på grunn av og til tider på tross av. Ekteskapet er jo der hvor man endelig kan senke skuldrene og ikke lenger la seg tære av slike dumme "hva han\hun tenker om meg" til enhver tid. Dere er ett. Amen?

Til avslutning...
Jeg vet ikke om alt det jeg her påstår er riktig, men jeg tror det finnes flere lag i denne "løken" som kalles "kvinnenatur". Nå har jeg forsøkt å skrelle ett lag til. Unnskyld.
Jeg respekterer at jenter er skrudd sammen forskjellig fra oss gutta, jeg anerkjenner at det må føre til en viss tilpasning i adferd fra vår side...
MEN jeg er veldig usikker på om "dette" som skaper de reaksjonene som vi beskrev i del 1. (uforståelige kvinnenykker), utelukkende er bare kvinnensnatur- og kanskje har i seg elementer av usikkerhet, skam, dårlig selvtilit, misbrukt tilit osv..
Ja til kvinnelig respekt for kropp og sjel, nei til bånd å skam som kveler kvinnens sensualitet og seksualitet...

Kommentarer?
Kan det være et snev av sannhet i det som er beskrevet?

26 kommentarer:

Benedicte sa...

Amen til det, tror jeg. Var så trøtt da jeg leste det at jeg ikke er helt sikker på hva innholdet egentlig gikk ut på. Men det jeg fikk med meg var bra. Skal ta en ny titt på det i morra, og kanskje komme med en "dypere" kommentar da.

David Helmik sa...

:)
Så herlig da Bendedikte!
Hva er det du sier "Amen" til forresten??

Anonym sa...

se: benedicte, ikke benedikte... jeg liker rettskriving. husk at du er glad i meg, ikke bank meg...:)

David Helmik sa...

Sorry Bente(og Benedicte), da blir du nok veldig frustrert når du leser en tekst jeg har skrevet- jeg har mange rettskrivingsfeil!!!!
Men var det noe utover rettskrivingen du ønsker å kommentere da Bente??? :)

Ps. jeg ville aldri banket deg, til nøds gitt deg litt dask på stumpen..

Anonym sa...

det har jeg ingen tro på at du tør å gjøre...

anyway. dårlig selvbilde, komplekser osv. er noe mange jenter har, men som de samtidig er fullt klar over og kan sette ord på hvis de vil. ofte i alle fall. det du snakker om i første del er kanskje noe mange har vanskeligere for å sette ord på, og gjør det derfor vanskelig å forklare for gutta boys. kan nok føre til en del frustrasjon ja...

David Helmik sa...

De jenter som er klar over sine "komplekser", har de noe ønske om å få bukt med det- eller stenger de mennekser ute der hvor man har sårbarhet?
Hva tenker jenter liksom, går de helst i forsvar, eller prøver de å finne en måte man kan få løst opp knuten?

(Er det du som skjuler deg under "anonym" bente? må jo vite hvem jeg prater med ;)

Anonym sa...

å ja, ja, det er meg. jeg bare glemte å skrive navnet mitt på. jeg kan ikke snakke for jenter generelt, men jeg kan si for min egen del at jeg ikke pleier å snakke om det. i alle fall ikke med gutter. kan snakke om det med jenter (kanskje fordi jenter forstår hverandre bedre, og fordi de aller fleste kan kjenne seg igjen i noe lignende), men det er ikke et veldig stort tema i min vennekrets.

Anonym sa...

parentesen min over er ikke ment som en generalisering, men min opplevelse av det. legg godviljen til:D

David Helmik sa...

Hmmmm- det var ærlig :D

Anonym sa...

jeg er ikke helt enig med sostrene sisters. jeg vil si du har satt fingeren paa noe viktig- og litt saart. jeg tror det i veldig stor grad handler om nettopp daarlig selvbilde, daarlige erfaringer, skam, frykt for utilstrekkelighet osv. og jeg tror ikke nodvendivis det er noe vi er veldig klare over heller bestandig, og at vi i visse situasjoner reagerer, men ikke helt vet hvorfor. jeg innser mer og mer at den jeg er handler mye om hva jeg har vart gjennom- paa godt og vondt. hva jeg har lart og erfart- eller ikke erfart. ekteskap er skummelt fordi tenk om jeg naar alt kommer til alt ikke er god nok likevel. jeg liker ikke aa tenke saann, og tror ofte jeg ikke gjor det heller- helt til noen kommer litt for nar og jeg i min saarbarhet reagerer med frustrasjon i stedet for kommunikasjon. i ekteskapet kan ingenting skjules.men jeg forstaar godt at det ofte kan vare fristende aa prove... men det er antakelig fordi jeg har vanskelig for aa virkelig forstaa kjarligheten beskrevet i korinterbrevet. den som utholder alt, taaler alt og aldri faller bort. i mote med alle andre typer kjarlighet er det skummelt aa vare saarbar. da er det lettere aa sette opp en type forsvar- som naturligvis fortsatt vil vare der selv i mote med betingelseslos kjarlighet. den maa smeltes ned. ikke rives ned. der kommer respekten inn i bildet. og taalmodigheten..:)

David Helmik sa...

Wow...
Nå ble jeg helt satt ut av ett så erkjennende svar...
Jeg vil bare si Amen!
Takk for svaret ditt Beate- håper mange jenter leser det du skrev...

Anonym sa...

Du skriver mye bra david. Det faktisk ganske interresant å lese,(ikke alle bloger er det). Gud velsigne deg. Forresten, skulle hilse fra Arnhild og forsikre deg om at vi ikke har fått barn enda. Det er heller ikke noen på vei...

David Helmik sa...

:)
Hils Arnhild fra meg!

tingaling sa...

Jeg er enig, igjen - i mye av det Bente (Hei til deg!) skriver, men jeg må ärlig innrömme at jeg ikke forstår alt. Jeg er velsignet (et velvalgt ord) med en oppvekst og bakgrunn i Afrika - hvor hud, nakenhet og kropp har värt 100% naturlig. Jeg har alltid blitt oppmuntret til å väre fornöyd med det jeg har/evt. ikke har - og så langt har det gått strålende! Mitt störste problem har derimot värt "normalen-alle-gifter-seg". Jeg forstår det ikke. Er ikke jeg, eller du - gode nok uten en partner? Klart, jeg skal ikke si at man ikke trenger den andre - MEN hvorfor er normalen som den er?! Jeg kjenner ikke mindre enn 15 par som skal giftes til sommeren - og hvor står jeg midt i dette? Jeg står som forlover i en, kusine i 2 andre og venninne i resten. Jeg er ikke imot ekteskap, men normalen irriterer meg idag. Forsåvidt alltid. Jeg vet heller ikke om dette er relevant iforhold til dit innlegg - men dette var mitt bidrag til verdensvevens frustrasjon 19. mars 2007.

David Helmik sa...

Jeg kan godt tro at du har blitt "skjermet" for mange av de tingene som forårsaker dårlig selvbilde etc.
Men jeg henvender primært til de som er oppvokst her i norge, og har kanskje kjent disse tingene på kroppen fra ung alder ;)
I så måte er du jo kjempeheldig, kanskje alle burde blitt oppvokst i afrika...
Når det gjelder ekteskapet som mal, har jeg ett par bemerkninger og ett par spørsmål..
Selvsagt er du like god om du er gift eller ikke, men ligger ikke den lengselen i oss alle da??
En ting er å bo på internatskole når du er 20år, og dagens store utfordring er å rekke både lunch med "Kine" og shoppe med "Kari".
Når man er 40 å sitter i en kald hybel for seg selv, da kan det være greit å ha en varm armkrok å krype inntil ;)
Spørsmålet mitt er:
Har du ett problem med ekteskapet som samlivsramme? Har du ett ett bedre alternativ? (man kan jo leve i sølibat, men da vil det ligge i hjertet på den det skulle gjelde, og det gjør det ikke for de fleste..)

Jeg forstår egentlig ikke helt med hva som plager det med ekteskapet som "normalen"- du må nesten utdype hva det er som plager deg her Christina ;D

Torunn og Christoffer sa...

To ting... 1:jeg har også inntrykk av at alle gifter seg på en gang. alle jeg kjenner, faktisk (bortsett fra Christina). men det går jo over. om et par år er alle gift, så kan jeg slappe av. blir nemlig litt stressa av alle de som gifter seg. Hvorfor? kanskje fordi jeg innerst inne har en lengsel etter å kunne konkludere med at "han blir det" og så slippe usikkerhet, savn og knuste drømmer. kanskje jeg rett og slett er litt misunnelig, selv om jeg ikke ønsker å gifte meg nå. Ikke sikkert christina tenker i de baner, men tror flere enn meg har det litt sånn.

2: hold deg fast, David; dette handler om nakenhet. Da jeg kom ut av dusjen idag braste forloveden til hun jeg bor sammen med inn på badet. Jeg sa "hei" og han forsvant like fort som han kom. Ble litt satt ut, og begynte med en gang å tenke på det som har blitt skrevet her om temaet. Visste ikke hvordan jeg skulle reagere. burde jeg hylt, eller no? i løpet av kvelden ble temaet tatt opp flere ganger... han hadde sett meg naken. igjen ble jeg usikker. hvordan burde jeg reagere? fakta er at jeg egentlig ikke reagerte i det hele tatt. Hva betyr det? Er jeg blitt så foret med denne verdens syn på seksualitet og nakenhet at jeg ikke bryr meg om noenting lengre? uææææ

David Helmik sa...

Torunn Torunn Torunn...
Du er nok en liten nudist, det er den eneste kloke slutning jeg kommer frem til ;)
Neida...jeg kan ikke lese hva som forgår oppe i hodet ditt, men folk reagerer jo så forkjellig- på forskjellige ting!
Jeg har en meget god bekjent som sa til meg: det verste hun kunne tenke seg, det var hvis noen så henne uten sminke- det ville vært mye værre enn hvis noen kom inn å så henne i Evas drakt...

Jeg har ikke påstått at alle jenter har disse "nykkene" like klart- men likevel tror jeg en del vil kjenne seg igjen...i stor eller mindre grad...

Kristin sa...

halla!! Det var en utrolig oppdagelse for meg å finne ut at du har blogg..! For en glede! Veldig gøy å lese tankene dine og sikkert mange andres tanker og.. jeg er vel ikke den som snakker mest om sånt, men kan vel si at det er mye som tegnes av media som ikke er veldig sunt. trokke det fins unntak jeg av de som ubevisst påvirkes.
kjenner også på det du skriver om at "kan jeg være god nok?" osv er en tanke mange jeg kjenner ihvetfall (inkl. meg selv) tenker ofte. det er et slit til tider.. jaja..
kjekt å se på bloggen din ihvertfall

Torunn og Christoffer sa...

Bente og Beate: Jeg har nettopp kjøpt ei bok som inneholder masse bilder av dere!! gøy, gøy :)

Torunn og Christoffer sa...

David... Det er mulig jeg har litt mer nudist-tendenser enn gjennomsnittet i norge, men vil fortsatt heller at du skal se meg uten sminke enn uten klær.
Skulle forresten hilse fra Maria for lenge siden... husker ikke hva jeg skulle si. Kanskje at hun savna deg, eller at du var mannen i hennes liv (eller kanskje det var noe annet). marias blogg: www.mariaceline.wordpress.no

David Helmik sa...

Hei Kristin! :D
Så kjekt å høre fra deg også...
Vet du hva- jeg tror vi tar ett skritt i riktig retning når vi tør å sette ord på ting(som du nettopp gjorde). Jeg tror det har en "helbredende" kraft i å erkjenne ting man sliter med, eller har blitt påvirket av. Fra det utgangspunktet kan man bestemme seg for at dette er troll som skal ut i lyset- hvor de etter hva jeg har fått fortalt- skal sprekke :)
Vi må våge å stole på at vårt felleskap tåler de tingene som er litt sårt for oss- ja ikke bare tåler- men elsker frem en bedre selvfølelse enn det vi kanskje bærer på....

Anonym sa...

Gleder meg til å ta en prat på MF! Her var det mange flotte tanker! Men jeg er redd jeg skriver en mange siders lang stil om jeg begynner å kommentere her. Ses kanskje i Filadelfia på søndag? Din fremtidige kommer til å være glad for at du har luftet disse tankene....ikke alle gutter som reflekterer like mye over dette som du gjør tror jeg. Terese

David Helmik sa...

Vi snakkes på filla ja :)

tingaling sa...

Oj, jeg forsvant visst ut av denne diskusjonen - det var jo ikke helt meningen, jeg har bare ikke hatt tid til å se her!

Men, altså - la oss gå rett på sak. 1. Jeg har ingenting imot ekteskap, ser derimot dette som noe utrolig fint og spesielt mellom 2 mennesker.
2. Jeg har heller ikke et problem med at folk gifter seg.
3. Problemet mitt ligger i at jeg, i en alder av 21 år - faller utenfor denne "normalen" som kristennorge har utviklet seg mot (med all sannsynlighet har jeg kanskje feil) - fordi jeg ikke skal gifte meg.

Jeg har aldri drømt om bryllup, mann, hus, bil og hund - men har derimot alltid ønsket at jeg fant "min" plass. En plass der jeg 100% er hjemme, om det så er en virkelig plass - eller bare en følelse. Jeg tror (og, dette er min personlige mening) at så mange gifter sig tidlig nettopp pga denne lengelsen. Mange, ALLE håper jeg - gifter seg først og fremst av kjærlighet, men hva så med meg? Som ikke står i en slik situasjon...?

Blev du noe klokere, David?

Og forresten, HEIA nakenhet, hud og nudister! Jeg løp naken gjennom en 670m lang tunnel i russetiden bare fordi - som eneste i kullet mitt. SNAKK OM ADRENALINKICK! :)

David Helmik sa...

Ja...ble vel litt klokere ;)
Trenden i kristne miljøer med å gifte seg tidlig- den er jeg en stor motstander av!
Skal man finne sin likesinnede, så tror jeg det er noe som tar lang tid å "avdekke". Man kjenner ikke en person etter et halvt år, kanskje man begynner å få en grovskisse etter ett års tid..
Skal man dele resten av livet sammen, da er det bedre å bruke ett ekstra år eller to for å bli virkelig godt kjent, enn å forhaste seg inn i et ekteskap fordi man vil ha disse "grunnleggende" tingene på plass.
For meg handler det ikke bare om at jeg skal finne ut om jenta passer til meg- det handler like om om at jenta skal få ett oppriktig og helhetlig bilde av hvem jeg er. Både jenta og gutten har ett ansvar overfor den andre, at man får ett sant kjennskap til den man er.Man skal vite hva man går til. Man skal vite hva man sier "ja" til i kirka. Denne oppdagelsesferden som skjer mellom to mennesker, det er en tidkrevende prosess. Hvor lang tid denne prosessen vil ta, det tror jeg beror veldig mye på hvor fort man klarer å kaste "maskene" sine. Bare når to mennesker får komme "under huden" på den andre, bare da vil sann erkjennelse finne sted...

Bare lev livet ditt du Christina, trenger ikke å bekymre deg for hva alle andre skulle finne på ;)
"Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen"
Forkynneren 3.1

tingaling sa...

Jeg er så enig! Det tar tid, den er en krevende prosess å lære å kjenne en annen person så grundig som man vil for å leve sammen resten av livet. Ikke noe vondt sagt til alle dere som gifter dere tidlig, men TAKK GUD for at jeg får panikkfølelse av forhold.
Jeg lever livet til det fulleste, og det går fort i svingene mellom skole - trening - jobb - venner - soving - og scooterkjøring. :)

Gleder meg til å lese hva du skriver videre i denne bloggen - Vi snakkes, du o'store David! (forresten lenge siden man fikk en sånn herlig klem av deg...)