Ja.... Da har vi vært en liten tur under fikenbladet på kvinnen, vi burde vel ikke la mannen slippe unna heller...
Mitt problem er litt delikat- fordi jeg er jo en mann! (eller gutt da..)
Jeg klarer ikke alltid helt se hvor skoen eventuelt skulle trykke, på kvinnens nerver.
Hva er det dere måtte lure på jenter??
Jeg skal gi dere en mulighet til å skrive spørsmål, spør om hva som helst. Jeg skal svare etter beste evne, på vegne av mine kompanjonger i kjødet.
Når vi nå hadde en runde med kvinnen, så ble det hentet frem en del intime detaljer. Hvem gidder å lese om hvorfor jenter foretrekker salat fremfor kjøtt- veldig få. Det må være litt saftige spørsmål, det må være litt sånne ting som dere virkelig lurer på!
Skriv det under "anonym" hvis det skulle hjelpe deg til å skrive det du faktisk lurer på- ;)
Mvh David
søndag 25. mars 2007
lørdag 17. mars 2007
Uforståelige kvinnenykker del 2
Innlegget om uforståelige kvinnenykker var en utblåsning i lett frustrasjon, fordi jeg syns dette til tider er vanskelig og forholde seg til. Nå har jeg tenkt litt på responsen jeg fikk, å vil ta tankene ett skritt videre. Det ble mye klarere for meg hva dette "ukjente elementet" var - kontroll over situasjonen\respekt. Samtidig føler jeg også for å nyansere "kritikken", gå litt dypere i den materien som forårsaker disse "sonene".
10.000 kr. spørsmålet blir da; er det vi som er enkle eller dere som er vanskelige??? ;D
1. Jenter er verdens 8 underverk...
Jeg tror jenter har en høyere aktelse av sin egen kropp, ett mer vart forhold til kroppen, og jeg vil faktisk også si jenter har en større "selvrespekt" ovenfor egen kropp. Nakenhet er ett litt "hellig rom", vi skal ikke toge inn i dette rommet som ett bråkete lokomotiv. Da vil man møte samme reaksjon som med en snegle, skjer ting for brått, så trekker den seg stille inn i huset sitt. Her tror jeg vi har mye å lære. Man må fremtone seg som når man bærer en ming-vase, med stor forsiktighet. Jeg ser poenget med at vi gutta skal få "tilatelse" for hvert nytt skritt vi skal ta, nærmere inn i en kvinnes nærhet. Det blir litt som å ha audiens hos dronningen, tingene må skje på hennes premisser, i hennes tempo, og med respekt. Dette synes jeg er ett bra aspekt ved kvinnen, det er nettopp hennes "utilgjengelighet" som gjør denne "prosessen" så spennende og intim. Det er ikke bare kropp, det er like mye følelser inne i bildet. ( Vi registrer dette, men famler litt i uvitenhet likevel- ha nåde.)
Dette vil ligge som ett "spenningsfelt" rundt kvinnens private sone, det er som å gå på ett størmgjerde vi ikke ser- bare kjenner at vi får ett støt...au...
2. Bare kontroll og respekt?
Men jeg tror disse reaksjonene ikke bare er ett resultat av denne vare kvinnenaturen, som naturlig slår gnister mot guttas primitive vesen. Dette "tilslørte" og mystiske ved kvinnens seksualitet(=sitt forhold til egen kropp og intimitet), det er under store "angrep" fra den verden vi lever i. Det virker som noe prøver å strippe kvinnnen for hennes tilslørte sensuelle glans, og fremstiller henne som ett stykke kjøtt. Dette utspiller seg veldig klart i reklame. Skal man selge ett dekk, så setter man opp ett dekk med to halvnakne damer hengende over. Sensualiteten i kvinnens vesen blir besudlet av medias nedverdigene fremstillinger av kvinnen. Hun blir bare ett middel for å selge ett dekk. Kan du tenke deg en mer lettvint måte å drepe det lidenskapelige, kjærlige, grasiøse, myke, og utilgjengelige ved kvinnens seksualitet?
Desverre tror jeg veldig mange jenter har latt seg påvirke av dette trykket som omgir oss i hverdagen. Og med det sagt, tror jeg mange jenter har noe "brutt" eller "bundet" i sin seksualitet. Derfor tror jeg ikke alle slike "reaksjoner" bare har med respekt å gjøre, men kan være dårlig selvbilde eller usunne tankemønster.
Hvis det er slik at reaksjoner blir forårsaket som en kombinasjon av den naturlige varheten, og en utilfredshet med egen seksualitet- da er det "urent mel i posen". Det som verden har klart å binde, det er noe som må gjenopprettes i kjærlighetens ramme. Målet er å sitte igjen med bare den naturlige varheten.
Innenfor vennskapet:
Dette kan gjøres innenfor filios kjærlighten, altså vennskapet. Men man vil bare komme så langt som jenta er villig til å slippe den andre parten inn i sin "nakenhet". Der hvor den andre parten kan se jentas følelse av skam og skadeskutte selvbilde. Der hvor man slipper kjærligheten til, der kan det skje gjenopprettelse av det som verden har prøvd å ødelegge. Kjærligheten er den eneste kraft på denne jord som har denne evenen i seg. Ikke se på det som en knekk i stoltheten, men se på det som ett Guds kall til å la kvinnens iboende skjønnhet få stråle slik det var tenkt av Gud. Ingen lenker er så tykke, at kjærligheten ikke kan bryte det, å føre mennesker ut i frihet.
Innenfor ekteskapet:
Jeg vil også skille mellom vennskap\bekjente og slik det "skal" fungere i et ekteskap. Ekteskapet er en utvisking av "soner". Vi har ikke forskjellige territorier som vi må snirkle oss rundt innenfor ett ekteskap. Da er man ett. Da er man tilbake i edens hage, som Adam og Eva.
Jeg sier ikke at det vil bare fungere på 1-2-3, men personlig mener jeg at det godt kan være målet. I ett vennskap må man bare respektere hvis den andre personen ikke vil gå lenger i sin erkjennelse av ting som har skadet ens seksualitet. I ekteskapet mener jeg at man ikke skal gå på kompromiss med slik "skjult materie", som i praksis styrer hvordan vi reagerer. Det som er ditt blir mitt, og det som er mitt blir ditt. På dette grunnalget kan man la kjærligheten bygge opp brutt tilit, og måten man ser på seg selv blir definert ut fra hvordan din ektefelle ser på deg- ikke hva en reklameplakat sier.
Kristne gifte par sliter med sin seksualitet viser undersøkelser. Seksualiteten begrenser seg til soverommet, det er på en måte den eneste sfære som tillater seksualiteten å utfolde seg. Dette handler ikke om at man skal ha sex overalt, men at lidenskapen ikke er noe man legger igjen på soverommet!
Vi må ikke tillate skam å slukke lidenskapen, den brennende tørsten etter hud mot hud skal ikke temmes- dette begjæret er tent av Gud...Vi ærer Gud når lysten etter å svinge seg i kjærlighetens dans, blir større enn frykten for egen usikkerhet. (mykporno ? ;)
Jeg tror at unødig skam i bagasjen vil fort tappe ett ekteskap\forhold for spontanitet. Hvis jenter har for mye av dette behovet for "kontroll", mister man litt denne lekne "katt og mus" atmosfæren, som oppstår når to personer er tilnærmet beruset på hverandres nærhet.
Ekteskapet som forbilde:
Gud har lagt ned ett enormt potensiale i ekteskapet. Jeg tror vi skulle være med på å speile denne friheten som oppstår, når to mennesker står innenfor Gud å blir smeltet sammen i kjærlighetens smeltedigel. Gå å les høysangen. Seksualiteten som skildres samsvarer ikke med to mennesker som gjemmer seg under dyna på ett mørkt rom. Kjærligheten driver frykten ut.
Hva utsråler ett par som ikke er komfortable med å være i samme rom hvis den ene sminker seg eller tar en dusj. Er ikke det litt hyklerisk?
Vi skal ikke være forbilder i overfladiske ord, vi skal vise til en levd virkelighet. En virkelighet uten tabu og skam, uten ett fornedret bilde av kvinne\manns kropp, uten frykt for hva den andre tenker. Ett ekteskap mellom to mennesker i Kristus, skal være favnet av denne kjærligheten. Så langt det er mulig, skal ekteskapet være usmittet av det som prøver skape usikkerhet mellom to mennesker.
Ekteskapet er en erklæring- du er min! Jeg tar deg med hud og hår så lenge vi lever og jeg elsker deg på grunn av og til tider på tross av. Ekteskapet er jo der hvor man endelig kan senke skuldrene og ikke lenger la seg tære av slike dumme "hva han\hun tenker om meg" til enhver tid. Dere er ett. Amen?
Til avslutning...
Jeg vet ikke om alt det jeg her påstår er riktig, men jeg tror det finnes flere lag i denne "løken" som kalles "kvinnenatur". Nå har jeg forsøkt å skrelle ett lag til. Unnskyld.
Jeg respekterer at jenter er skrudd sammen forskjellig fra oss gutta, jeg anerkjenner at det må føre til en viss tilpasning i adferd fra vår side...
MEN jeg er veldig usikker på om "dette" som skaper de reaksjonene som vi beskrev i del 1. (uforståelige kvinnenykker), utelukkende er bare kvinnensnatur- og kanskje har i seg elementer av usikkerhet, skam, dårlig selvtilit, misbrukt tilit osv..
Ja til kvinnelig respekt for kropp og sjel, nei til bånd å skam som kveler kvinnens sensualitet og seksualitet...
Kommentarer?
Kan det være et snev av sannhet i det som er beskrevet?
10.000 kr. spørsmålet blir da; er det vi som er enkle eller dere som er vanskelige??? ;D
1. Jenter er verdens 8 underverk...
Jeg tror jenter har en høyere aktelse av sin egen kropp, ett mer vart forhold til kroppen, og jeg vil faktisk også si jenter har en større "selvrespekt" ovenfor egen kropp. Nakenhet er ett litt "hellig rom", vi skal ikke toge inn i dette rommet som ett bråkete lokomotiv. Da vil man møte samme reaksjon som med en snegle, skjer ting for brått, så trekker den seg stille inn i huset sitt. Her tror jeg vi har mye å lære. Man må fremtone seg som når man bærer en ming-vase, med stor forsiktighet. Jeg ser poenget med at vi gutta skal få "tilatelse" for hvert nytt skritt vi skal ta, nærmere inn i en kvinnes nærhet. Det blir litt som å ha audiens hos dronningen, tingene må skje på hennes premisser, i hennes tempo, og med respekt. Dette synes jeg er ett bra aspekt ved kvinnen, det er nettopp hennes "utilgjengelighet" som gjør denne "prosessen" så spennende og intim. Det er ikke bare kropp, det er like mye følelser inne i bildet. ( Vi registrer dette, men famler litt i uvitenhet likevel- ha nåde.)
Dette vil ligge som ett "spenningsfelt" rundt kvinnens private sone, det er som å gå på ett størmgjerde vi ikke ser- bare kjenner at vi får ett støt...au...
2. Bare kontroll og respekt?
Men jeg tror disse reaksjonene ikke bare er ett resultat av denne vare kvinnenaturen, som naturlig slår gnister mot guttas primitive vesen. Dette "tilslørte" og mystiske ved kvinnens seksualitet(=sitt forhold til egen kropp og intimitet), det er under store "angrep" fra den verden vi lever i. Det virker som noe prøver å strippe kvinnnen for hennes tilslørte sensuelle glans, og fremstiller henne som ett stykke kjøtt. Dette utspiller seg veldig klart i reklame. Skal man selge ett dekk, så setter man opp ett dekk med to halvnakne damer hengende over. Sensualiteten i kvinnens vesen blir besudlet av medias nedverdigene fremstillinger av kvinnen. Hun blir bare ett middel for å selge ett dekk. Kan du tenke deg en mer lettvint måte å drepe det lidenskapelige, kjærlige, grasiøse, myke, og utilgjengelige ved kvinnens seksualitet?
Desverre tror jeg veldig mange jenter har latt seg påvirke av dette trykket som omgir oss i hverdagen. Og med det sagt, tror jeg mange jenter har noe "brutt" eller "bundet" i sin seksualitet. Derfor tror jeg ikke alle slike "reaksjoner" bare har med respekt å gjøre, men kan være dårlig selvbilde eller usunne tankemønster.
Hvis det er slik at reaksjoner blir forårsaket som en kombinasjon av den naturlige varheten, og en utilfredshet med egen seksualitet- da er det "urent mel i posen". Det som verden har klart å binde, det er noe som må gjenopprettes i kjærlighetens ramme. Målet er å sitte igjen med bare den naturlige varheten.
Innenfor vennskapet:
Dette kan gjøres innenfor filios kjærlighten, altså vennskapet. Men man vil bare komme så langt som jenta er villig til å slippe den andre parten inn i sin "nakenhet". Der hvor den andre parten kan se jentas følelse av skam og skadeskutte selvbilde. Der hvor man slipper kjærligheten til, der kan det skje gjenopprettelse av det som verden har prøvd å ødelegge. Kjærligheten er den eneste kraft på denne jord som har denne evenen i seg. Ikke se på det som en knekk i stoltheten, men se på det som ett Guds kall til å la kvinnens iboende skjønnhet få stråle slik det var tenkt av Gud. Ingen lenker er så tykke, at kjærligheten ikke kan bryte det, å føre mennesker ut i frihet.
Innenfor ekteskapet:
Jeg vil også skille mellom vennskap\bekjente og slik det "skal" fungere i et ekteskap. Ekteskapet er en utvisking av "soner". Vi har ikke forskjellige territorier som vi må snirkle oss rundt innenfor ett ekteskap. Da er man ett. Da er man tilbake i edens hage, som Adam og Eva.
Jeg sier ikke at det vil bare fungere på 1-2-3, men personlig mener jeg at det godt kan være målet. I ett vennskap må man bare respektere hvis den andre personen ikke vil gå lenger i sin erkjennelse av ting som har skadet ens seksualitet. I ekteskapet mener jeg at man ikke skal gå på kompromiss med slik "skjult materie", som i praksis styrer hvordan vi reagerer. Det som er ditt blir mitt, og det som er mitt blir ditt. På dette grunnalget kan man la kjærligheten bygge opp brutt tilit, og måten man ser på seg selv blir definert ut fra hvordan din ektefelle ser på deg- ikke hva en reklameplakat sier.
Kristne gifte par sliter med sin seksualitet viser undersøkelser. Seksualiteten begrenser seg til soverommet, det er på en måte den eneste sfære som tillater seksualiteten å utfolde seg. Dette handler ikke om at man skal ha sex overalt, men at lidenskapen ikke er noe man legger igjen på soverommet!
Vi må ikke tillate skam å slukke lidenskapen, den brennende tørsten etter hud mot hud skal ikke temmes- dette begjæret er tent av Gud...Vi ærer Gud når lysten etter å svinge seg i kjærlighetens dans, blir større enn frykten for egen usikkerhet. (mykporno ? ;)
Jeg tror at unødig skam i bagasjen vil fort tappe ett ekteskap\forhold for spontanitet. Hvis jenter har for mye av dette behovet for "kontroll", mister man litt denne lekne "katt og mus" atmosfæren, som oppstår når to personer er tilnærmet beruset på hverandres nærhet.
Ekteskapet som forbilde:
Gud har lagt ned ett enormt potensiale i ekteskapet. Jeg tror vi skulle være med på å speile denne friheten som oppstår, når to mennesker står innenfor Gud å blir smeltet sammen i kjærlighetens smeltedigel. Gå å les høysangen. Seksualiteten som skildres samsvarer ikke med to mennesker som gjemmer seg under dyna på ett mørkt rom. Kjærligheten driver frykten ut.
Hva utsråler ett par som ikke er komfortable med å være i samme rom hvis den ene sminker seg eller tar en dusj. Er ikke det litt hyklerisk?
Vi skal ikke være forbilder i overfladiske ord, vi skal vise til en levd virkelighet. En virkelighet uten tabu og skam, uten ett fornedret bilde av kvinne\manns kropp, uten frykt for hva den andre tenker. Ett ekteskap mellom to mennesker i Kristus, skal være favnet av denne kjærligheten. Så langt det er mulig, skal ekteskapet være usmittet av det som prøver skape usikkerhet mellom to mennesker.
Ekteskapet er en erklæring- du er min! Jeg tar deg med hud og hår så lenge vi lever og jeg elsker deg på grunn av og til tider på tross av. Ekteskapet er jo der hvor man endelig kan senke skuldrene og ikke lenger la seg tære av slike dumme "hva han\hun tenker om meg" til enhver tid. Dere er ett. Amen?
Til avslutning...
Jeg vet ikke om alt det jeg her påstår er riktig, men jeg tror det finnes flere lag i denne "løken" som kalles "kvinnenatur". Nå har jeg forsøkt å skrelle ett lag til. Unnskyld.
Jeg respekterer at jenter er skrudd sammen forskjellig fra oss gutta, jeg anerkjenner at det må føre til en viss tilpasning i adferd fra vår side...
MEN jeg er veldig usikker på om "dette" som skaper de reaksjonene som vi beskrev i del 1. (uforståelige kvinnenykker), utelukkende er bare kvinnensnatur- og kanskje har i seg elementer av usikkerhet, skam, dårlig selvtilit, misbrukt tilit osv..
Ja til kvinnelig respekt for kropp og sjel, nei til bånd å skam som kveler kvinnens sensualitet og seksualitet...
Kommentarer?
Kan det være et snev av sannhet i det som er beskrevet?
torsdag 15. mars 2007
Uforståelige kvinnenykker...
På bryggekanten idag utformet det seg en spennende samtale med en vennine. Der satt vi med hver vår is å absorberte solskinnet. Vi kom inn på noen av disse merkelige "sonene" kvinner har satt opp, som vi gutter ikke ser. Vi gutta merker bare at vi støter borti disse "sonene" iblant.
Jeg vil ta noen eksempler som muligens kan gjøre tematikken litt mer håndpåtakelig:
Eks nr.1 Håret
Hvis jenter er ute å bader på sommeren, har de ingen kvaler med å sitte som en druknet katt på strandkanten etterpå. De smiler og ler, mens håret tørkes naturlig i solsteken.
Hvis man derimot skulle være så uheldig å møte samme jente som nettopp har dusjet og kledd på seg, men ikke fått tørket håret sitt- vil kanskje badedøren raskt smelle i ansiktet på deg, eller jenta setter inn en lett jogg for å komme seg inn på rommet sitt.
Du så denne jenta sitte med vått pistret hår for kort tid siden på stranden, men plutselig er det krise hvis du ser henne med vått hår fra dusjen. Hva er dette ?
Eks. nr.2 En flau nakenhet, og en ikke flau nakenhet.
Vi holder oss innenfor samme setting. Det er sommer og varmt, jentene stripper ned til bitte små bikini plagg. Det er lite som blir utelatt til fantasien i ett slikt antrekk, men jentene har ingen anfektelse med å sprade rundt i dette både ute og inne. Når vi treffer jentene så smiler de å ler.
Men hvis man skulle være så "uheldig" å vandre inn på samme kvinnen man så for 5 minutter siden, i en bitte liten bikini, men som nå har skiftet til en BH- da er det krise. Jenta står nesten fullt påkledd, men hun har ikke rukket å få på seg genseren enda. Hun står i BHèn. Gutten tenker; "hun har mer klær på seg nå enn for 5 min siden, her er det bare å sette seg ned i sofaen". Her tenker tydeligvis gutten feil, for man kan bli møtt av ett skrik- kanskje til og med få en smekk på kinnet etterpå. Hva er dette??
Eks. nr.3 Sminke
Jenter tror visst at gutter er fullstendig naive. De vil vi skal tro- sminken kommer på av seg selv, å forsvinner av seg selv. Jenter har ingen problemer med at vi skal betrakte dem etter at de har tatt på seg sminke, men Gud forby om vi skulle kikke på mens de smører på malingen.
Hvis man har vært i ett forhold har man kanskje også opplevd hvordan denne "avtakingen" er en lukket seanse. Hvis tiliten er bygget opp, så kan jenta vise seg uten smørning når gutten komer for å pakke henne inn for kvelden. Men de liker ikke at vi ser på når sminken går av- Hva er dette???
Eks. nr.4 Naken- :) Naken :(
Dette har jeg ikke så mye grunnlag for å uttale meg om, men jeg har lest at dette forkommer veldig ofte blant ektefeller.
Hvis ett ektepar har startet morgenen med ett lekent elskhov, så ligger jenta der i all sin nakenhet på senga- smilende gir hun sin mann ett kyss på pannen, å tar med seg ett håndkle for å dusje. Mannen blir liggende litt til, før han går ut og hiver i seg ett par bananer til frokost.
Intetanene tar han så turen mot badet for å pusse sine tenner. Når han åpner døra får han se sin vakre skjønnhet stå med ryggen til, akkuratt ferdig med sin dusj. Gutten som trodde han ville bli møtt av to kjærlige øyne, får istedet ett flakkende blikk og opplever hvordan jenter kan gå fra nakenhet til ikke nakenhet på 0,23 sek. Den bedagelige stemningen på soverommet, hvor nakenheten gitt i ett med tapeten som den mest naturlige ting- har blitt byttet ut med en murrende stemme som vil ha deg ut fra badet!
Hun er jo naken! Må jo forstå at det er greit å se meg naken på ett rom, men ikke på ett annet rom. Hva er dette????
Er det rart vi blir forvirret over jenters oppførsel, først er det greit så er det galt.
Vi ser ikke annerledes på håret til en jente om hun har badet sitt hår i vannet fra stranda eller fra dusjen.
Vi forstår ikke hvorfor det er greit å se en jente i bikini, men får kjeft hvis man møter dem i BHèn.
Vi forstår ikke hvorfor det er greit å se en sminket jente, men ikke se når hun tar på sminken. (Tror jenter at vi ikke forstår at de har klissa seg til, så lenge vi liksom ikke ser hvordan det går til, så er vi intetanene om hva som er skjedd mens de var på badet?)
Å sist men ikke minst, så forstår vi ikke hvorfor det er greit å være naken på ett rom- men få kjeft hvis man skulle dumpe inn på samme jenta 5min etterpå i ett annet...
Jeg registrer at det er noen "usynlige" grenser eller noe sånt som jentene har satt opp, men som vi ikke ser. Vi skal liksom bare forstå hvordan jentas intrikate lille univers fungerer- men det gjør vi ikke!!!
Kan noen komme med noen kommentarer??
Kan noen si noe som kan gjøre dette mer håndgripelig??
Jeg vil ta noen eksempler som muligens kan gjøre tematikken litt mer håndpåtakelig:
Eks nr.1 Håret
Hvis jenter er ute å bader på sommeren, har de ingen kvaler med å sitte som en druknet katt på strandkanten etterpå. De smiler og ler, mens håret tørkes naturlig i solsteken.
Hvis man derimot skulle være så uheldig å møte samme jente som nettopp har dusjet og kledd på seg, men ikke fått tørket håret sitt- vil kanskje badedøren raskt smelle i ansiktet på deg, eller jenta setter inn en lett jogg for å komme seg inn på rommet sitt.
Du så denne jenta sitte med vått pistret hår for kort tid siden på stranden, men plutselig er det krise hvis du ser henne med vått hår fra dusjen. Hva er dette ?
Eks. nr.2 En flau nakenhet, og en ikke flau nakenhet.
Vi holder oss innenfor samme setting. Det er sommer og varmt, jentene stripper ned til bitte små bikini plagg. Det er lite som blir utelatt til fantasien i ett slikt antrekk, men jentene har ingen anfektelse med å sprade rundt i dette både ute og inne. Når vi treffer jentene så smiler de å ler.
Men hvis man skulle være så "uheldig" å vandre inn på samme kvinnen man så for 5 minutter siden, i en bitte liten bikini, men som nå har skiftet til en BH- da er det krise. Jenta står nesten fullt påkledd, men hun har ikke rukket å få på seg genseren enda. Hun står i BHèn. Gutten tenker; "hun har mer klær på seg nå enn for 5 min siden, her er det bare å sette seg ned i sofaen". Her tenker tydeligvis gutten feil, for man kan bli møtt av ett skrik- kanskje til og med få en smekk på kinnet etterpå. Hva er dette??
Eks. nr.3 Sminke
Jenter tror visst at gutter er fullstendig naive. De vil vi skal tro- sminken kommer på av seg selv, å forsvinner av seg selv. Jenter har ingen problemer med at vi skal betrakte dem etter at de har tatt på seg sminke, men Gud forby om vi skulle kikke på mens de smører på malingen.
Hvis man har vært i ett forhold har man kanskje også opplevd hvordan denne "avtakingen" er en lukket seanse. Hvis tiliten er bygget opp, så kan jenta vise seg uten smørning når gutten komer for å pakke henne inn for kvelden. Men de liker ikke at vi ser på når sminken går av- Hva er dette???
Eks. nr.4 Naken- :) Naken :(
Dette har jeg ikke så mye grunnlag for å uttale meg om, men jeg har lest at dette forkommer veldig ofte blant ektefeller.
Hvis ett ektepar har startet morgenen med ett lekent elskhov, så ligger jenta der i all sin nakenhet på senga- smilende gir hun sin mann ett kyss på pannen, å tar med seg ett håndkle for å dusje. Mannen blir liggende litt til, før han går ut og hiver i seg ett par bananer til frokost.
Intetanene tar han så turen mot badet for å pusse sine tenner. Når han åpner døra får han se sin vakre skjønnhet stå med ryggen til, akkuratt ferdig med sin dusj. Gutten som trodde han ville bli møtt av to kjærlige øyne, får istedet ett flakkende blikk og opplever hvordan jenter kan gå fra nakenhet til ikke nakenhet på 0,23 sek. Den bedagelige stemningen på soverommet, hvor nakenheten gitt i ett med tapeten som den mest naturlige ting- har blitt byttet ut med en murrende stemme som vil ha deg ut fra badet!
Hun er jo naken! Må jo forstå at det er greit å se meg naken på ett rom, men ikke på ett annet rom. Hva er dette????
Er det rart vi blir forvirret over jenters oppførsel, først er det greit så er det galt.
Vi ser ikke annerledes på håret til en jente om hun har badet sitt hår i vannet fra stranda eller fra dusjen.
Vi forstår ikke hvorfor det er greit å se en jente i bikini, men får kjeft hvis man møter dem i BHèn.
Vi forstår ikke hvorfor det er greit å se en sminket jente, men ikke se når hun tar på sminken. (Tror jenter at vi ikke forstår at de har klissa seg til, så lenge vi liksom ikke ser hvordan det går til, så er vi intetanene om hva som er skjedd mens de var på badet?)
Å sist men ikke minst, så forstår vi ikke hvorfor det er greit å være naken på ett rom- men få kjeft hvis man skulle dumpe inn på samme jenta 5min etterpå i ett annet...
Jeg registrer at det er noen "usynlige" grenser eller noe sånt som jentene har satt opp, men som vi ikke ser. Vi skal liksom bare forstå hvordan jentas intrikate lille univers fungerer- men det gjør vi ikke!!!
Kan noen komme med noen kommentarer??
Kan noen si noe som kan gjøre dette mer håndgripelig??
onsdag 14. mars 2007
Noen tanker om Identitet.
Jeg bare satt å tenkte litt over hva identitet er for noe....
Det er noe rart med måten vi skaper vår identitet på. Jeg tror feiltolkning av vår identitet er opphavet til mye tomhet, og en følelse av at vi aldri "strekker til". Dette er intet nytt fenomen. Før var man enten fisker, lege, prest, bonde eller selger. Hvis de ble spurt hvem de var, ville nok svar alternativene variert mellom disse fem. I dag er horisonten utvidet en milliard ganger.
Man er det man gjør. Mennesket får sin verdi ut ifra det man gjør, det man har prestert. Det er derfor bare vellykkede mennesker er på tv. De er idealene, de er vår tids Guder som blir dyrket av millioner. Mennesket blir på denne måten alltid mislykket, det er jo alltid noen som er flinkere, altid noen som er penere, altid noen som vil få mine evner til å stå i skyggen. Derfor er identitet allitid ett prosjekt som er dømt til å gå falitt.
Gud fikk spørsmålet av Moses en gang, hvem er du Gud? Vi kan godt si, hva er din identitet??
Moses fikk svaret: Jeg Er.
Det sier alt og ingenting. Men Gud prøver ikke å forklare Moses hvem han er, gjennom å si hva han har utrettet. Er det noen som kunne kommet med en skryteliste på det, måtte det jo være Gud!
Gud sier ganske enkelt, min identiet besvares ikke ved ett spørsmål- men gjennom selve væren.
Dette tror jeg er nøkkelen til å finne sin identitet som mennesket også. Vi blir ikke skapt som noen ferdige produkter, vår identitet er ikke bare å finne i oss selv- men i relasjon.
Vi som bekjenner oss til Kristus, vi er blitt Guds barn- det er vår identitet. Det er ikke noe vi har gjort, det er rett og slett noe jeg er i kraft av Jesu blod. Min identitet var altså ikke å finne i meg selv, men den oppstod når min hånd tok tak i Guds hånd- og vi ble ett.
Slik kan vi som kristne ha fred med Gud og fred med oss selv. Det som ble brutt i Edens hage, det blir gjennopprettet på Golgata.
Jeg tror at mennesket avdekker sin identitet i møte med livet. Jeg har møtt mange mennesker som bastant går ut og sier- "dette er meg, dette er den jeg er". Jeg tror egentlig det er en hovmodig holdning, for bibelen sier at vår vandring med Kristus er å bli likedannet med ham. Vi speiler ikke vår identitet i oss selv, men i Kristus. Det jeg vil erkjenne er dette: jeg er ett Guds barn, og jeg er i modning.
SAMTIDIG som relasjonen med Gud former vår identitet, så er også realsjonen til mennesker helt uvurderlig!
En helt grunnleggende del av menneskets identitet er nemlig dette: å bli elsket.
Det var ikke godt nok for Adam å vite hvem han var- han måtte ha en annen som også kunne vite hvem han var. I dette er kjærlighet, i dette er det som gir identitet sin verdi.
Identitet er ikke bare at jeg modnes å blomstre som menneske, som om meningen er at jeg skal bli ett super menneske som kan frotse i min egen fremgang. Identitet handler alltid om å bli noe for noen, være noe for andre. Vi skal speile oss mot mennesker, der fullendens selve betydningen av vår eksistens.
Kanskje det er derfor Gud oppfant ekteskapet. Adam som var så flott, skapt av Gud å allting, men ingen til å dele verken seg selv eller livet med. Vi har ett behov av å dele oss selv med noen, ekteskapet er der du deler alt. Det vi er, får betydning for noen. Stor betydning. Når en jente ser sine smilehull i speilet, så kanskje hun ikke ofrer det en tanke. For en gutt som ser disse to hullene komme til synet på hver side av ett herlig smil, for han kan det være dagens store høydepunkt. Kjærlighet er det som gir mening til vår tilværelse. Identitet er råmateriale som kjærligheten bruker til å skape eksistens om til liv. Vi er ikke skapt til å eksistere, vi er skapt til å ha liv.
Dagens regnestykke:
Isolert identitet = tomhet
Identitet + kjærlighet = mening
Nå må jeg avslutte. For det første med hensyn til Frode som vil legge seg (sitter på hans rom).
For det andre kan innlegget bli for langt.
Ha en fin dag :)
Det er noe rart med måten vi skaper vår identitet på. Jeg tror feiltolkning av vår identitet er opphavet til mye tomhet, og en følelse av at vi aldri "strekker til". Dette er intet nytt fenomen. Før var man enten fisker, lege, prest, bonde eller selger. Hvis de ble spurt hvem de var, ville nok svar alternativene variert mellom disse fem. I dag er horisonten utvidet en milliard ganger.
Man er det man gjør. Mennesket får sin verdi ut ifra det man gjør, det man har prestert. Det er derfor bare vellykkede mennesker er på tv. De er idealene, de er vår tids Guder som blir dyrket av millioner. Mennesket blir på denne måten alltid mislykket, det er jo alltid noen som er flinkere, altid noen som er penere, altid noen som vil få mine evner til å stå i skyggen. Derfor er identitet allitid ett prosjekt som er dømt til å gå falitt.
Gud fikk spørsmålet av Moses en gang, hvem er du Gud? Vi kan godt si, hva er din identitet??
Moses fikk svaret: Jeg Er.
Det sier alt og ingenting. Men Gud prøver ikke å forklare Moses hvem han er, gjennom å si hva han har utrettet. Er det noen som kunne kommet med en skryteliste på det, måtte det jo være Gud!
Gud sier ganske enkelt, min identiet besvares ikke ved ett spørsmål- men gjennom selve væren.
Dette tror jeg er nøkkelen til å finne sin identitet som mennesket også. Vi blir ikke skapt som noen ferdige produkter, vår identitet er ikke bare å finne i oss selv- men i relasjon.
Vi som bekjenner oss til Kristus, vi er blitt Guds barn- det er vår identitet. Det er ikke noe vi har gjort, det er rett og slett noe jeg er i kraft av Jesu blod. Min identitet var altså ikke å finne i meg selv, men den oppstod når min hånd tok tak i Guds hånd- og vi ble ett.
Slik kan vi som kristne ha fred med Gud og fred med oss selv. Det som ble brutt i Edens hage, det blir gjennopprettet på Golgata.
Jeg tror at mennesket avdekker sin identitet i møte med livet. Jeg har møtt mange mennesker som bastant går ut og sier- "dette er meg, dette er den jeg er". Jeg tror egentlig det er en hovmodig holdning, for bibelen sier at vår vandring med Kristus er å bli likedannet med ham. Vi speiler ikke vår identitet i oss selv, men i Kristus. Det jeg vil erkjenne er dette: jeg er ett Guds barn, og jeg er i modning.
SAMTIDIG som relasjonen med Gud former vår identitet, så er også realsjonen til mennesker helt uvurderlig!
En helt grunnleggende del av menneskets identitet er nemlig dette: å bli elsket.
Det var ikke godt nok for Adam å vite hvem han var- han måtte ha en annen som også kunne vite hvem han var. I dette er kjærlighet, i dette er det som gir identitet sin verdi.
Identitet er ikke bare at jeg modnes å blomstre som menneske, som om meningen er at jeg skal bli ett super menneske som kan frotse i min egen fremgang. Identitet handler alltid om å bli noe for noen, være noe for andre. Vi skal speile oss mot mennesker, der fullendens selve betydningen av vår eksistens.
Kanskje det er derfor Gud oppfant ekteskapet. Adam som var så flott, skapt av Gud å allting, men ingen til å dele verken seg selv eller livet med. Vi har ett behov av å dele oss selv med noen, ekteskapet er der du deler alt. Det vi er, får betydning for noen. Stor betydning. Når en jente ser sine smilehull i speilet, så kanskje hun ikke ofrer det en tanke. For en gutt som ser disse to hullene komme til synet på hver side av ett herlig smil, for han kan det være dagens store høydepunkt. Kjærlighet er det som gir mening til vår tilværelse. Identitet er råmateriale som kjærligheten bruker til å skape eksistens om til liv. Vi er ikke skapt til å eksistere, vi er skapt til å ha liv.
Dagens regnestykke:
Isolert identitet = tomhet
Identitet + kjærlighet = mening
Nå må jeg avslutte. For det første med hensyn til Frode som vil legge seg (sitter på hans rom).
For det andre kan innlegget bli for langt.
Ha en fin dag :)
mandag 12. mars 2007
"Godt og blandet"
Tenkte jeg skulle prøve meg på dette nymotens greiene- blogg.
Er det bare ett nytt medium for oppmerksomhets sultne mennesker- en konsekvens av fremmedgjøringen gjennom det teknologiske samfunn, der man ikke lenger gir en klem, men sender *klemz* på mobilen istedet-Kanskje. Et fattig substitutt spør du meg.
Noen sier at denne nye måten å kommunisere på er utelukkende positiv.Det er en voksende gruppe som ikke klarer å utrykke seg verbalt, men som har ingen problemer å sette ord på tingenes tilstand, hvis man bare kan skrive det istedenfor å si det ansikt til ansikt med en annen person.
Personlig har jeg ikke tro på at denne "nye" måten å "se" hverandre på. Jeg tror vi leker gjemsel. Det er jo kroppsspråket, blikkene, aksangen, den pinlige stillheten eller den berusende latteren imellom ordene som gir ordene dets fargerike mening.
Vi får ingen fullverdig kommunikasjon gjennom å sitte bak hver vår skjerm. Det er bare "sort\ hvitt", det stjeler ordene for dets fylde og liv.
Nei- denne måten å utrykke seg på, den må på ingen måte "erstatte" den "virkelige" kommunikasjonen. Bare der ansikt møter ansikt vil ord få utspille sin rolle i relasjonen til andre mennesker.
Som regel bruker vi våre ord mest til å skjule det vi tenker, jeg vil gjerne at denne blogg skal gå på tvers av dette skuespillet vi så ofte kaller "diskurs". Jeg vil si det jeg tenker, og hvis noen eventuelt skulle bidra med noen tanker- la det komme rett fra "levra"
Vil gjerne variere tematikken fra refleksjon om Gud, livet, mennesket, hobby, tanker, kvinnen\ mannen- alt i en salig miks.
Mye seriøst, men også mye uhøytidelig :)
Godt og blandet.
Er det bare ett nytt medium for oppmerksomhets sultne mennesker- en konsekvens av fremmedgjøringen gjennom det teknologiske samfunn, der man ikke lenger gir en klem, men sender *klemz* på mobilen istedet-Kanskje. Et fattig substitutt spør du meg.
Noen sier at denne nye måten å kommunisere på er utelukkende positiv.Det er en voksende gruppe som ikke klarer å utrykke seg verbalt, men som har ingen problemer å sette ord på tingenes tilstand, hvis man bare kan skrive det istedenfor å si det ansikt til ansikt med en annen person.
Personlig har jeg ikke tro på at denne "nye" måten å "se" hverandre på. Jeg tror vi leker gjemsel. Det er jo kroppsspråket, blikkene, aksangen, den pinlige stillheten eller den berusende latteren imellom ordene som gir ordene dets fargerike mening.
Vi får ingen fullverdig kommunikasjon gjennom å sitte bak hver vår skjerm. Det er bare "sort\ hvitt", det stjeler ordene for dets fylde og liv.
Nei- denne måten å utrykke seg på, den må på ingen måte "erstatte" den "virkelige" kommunikasjonen. Bare der ansikt møter ansikt vil ord få utspille sin rolle i relasjonen til andre mennesker.
Som regel bruker vi våre ord mest til å skjule det vi tenker, jeg vil gjerne at denne blogg skal gå på tvers av dette skuespillet vi så ofte kaller "diskurs". Jeg vil si det jeg tenker, og hvis noen eventuelt skulle bidra med noen tanker- la det komme rett fra "levra"
Vil gjerne variere tematikken fra refleksjon om Gud, livet, mennesket, hobby, tanker, kvinnen\ mannen- alt i en salig miks.
Mye seriøst, men også mye uhøytidelig :)
Godt og blandet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
