Astarte bilde og Guds virkelighet

Dette er en tekst som er skrevet for å få oss til å tenke, ikke kaste vrak på alt vi gjør.

Den dagen jeg ble frelst, fikk jeg se og kjenne noe av frelsens mysterium for den tilværelsen vi lever i her på moderjord. Vi er blodkjøpt til en evighet i himmelen. Vi ble gjenfødt inn i en vandring mot dette frelsens mysterium- denne reisen kalles livet. Vi forstår ikke frelsen, men erfarer hvordan DHÅ åpenbarer denne nye virkelighet for oss. Det finnes øyeblikk der jeg har opplevd den Åndelige virkelighet mer reell enn den sanselige. Møter med Gud som ikke kan beskrives av ord, bare tårer. Noen få ganger har jeg i ett glimt sett noe som for resten av mitt liv blir min dypeste hemmelighet.
Jeg forstod den dagen jeg møtte Gud, at livet skal være en blomstring med livets fyrste. Bare liv kan gi liv. Bare liv kan definere hva liv virkelig er. Bare Jesus er liv.
Verden vet egentlig ikke hva liv er, de har aldri smakt det. Det som gir mening til livet, er alle de faktorer som for en ubestemt tid kan trigge sansene til å oppleve noe "godt". I bånn ligger det ett urokkelig begjær etter å finne liv. Liv som varer.
Verden tilber Astarte bilder, dvs. det som kan manipulere kjødet i perioder til å "glemme" den dypere lengsel etter liv.
Jeg har stilt meg spørsmålet: har vi som kristne og menighetene våre adoptert noen av disse Astarte bildene ?
Møtene våre er fulle av innslag, ingen kan gå ut å si at de ikke har vært del av en opplevelse. Men hva har de opplevd?
Guds veldige herlighet skulle lyse opp våre møter, vi har satt opp en lyskanon.
Englers mektige basuner kunne skaket våre hjerter, vi nøyer oss ofte med litt vibrasjon fra bassen.
Åpenbaringer fra en himmelsk herlighet, er byttet ut med underholdning på storskjerm.

Jeg tror at vi skulle samles for å se det intet øye før har sett. Troens øye skulle lede oss gjennom ett storslått audiatorium, der englehærers brus slår imot oss fra alle kanter- helt til vi står innfor nådens trone.
Møtene våre blir ofte en billig kopi. Vi tilfredstiller våre sanser, vi opplever noe, men sliter med å gjenkjenne Gud når vi er alene. Opplevelses kristendom har en postitiv klang i mine ører, men bare der det handler om ånd som får møte Ånd!
Det imponerer meg ikke med opplevelser som setter seg i DHÅ`s sted som ett Astarte bilde.
Vi har aldri før hatt så "storslåtte" møter, og aldri før har vi sett en latere kirke. De er opptatt av opplevelser, men ikke offer. De vil ha, men ikke gi.
Hvis mennesker møter Gud, så får det konsekvenser. Så enkelt er det.

Jeg tror på Gud. Jeg vil ha Gud. Gud alene.
Esekiel kap.1-3

RE: "Mannen"

Jeg håper det er bare mangel på lesere som forårsaket den manglende strømmen av spørsmål...Hvis jeg var jente hadde jeg hatt MANGE spørsmål, jeg tror også gutter har mange nykker- noen av dem er ikke sunne i det hele tatt. Men siden ingen spør, blir det ingen refleksjon rundt det ;)

Svar til Torunn:

Mannens Frihet:

En sann historie fra Edens Hage:

Adam sprang rundt i hagen på oppdagelsesferd i sitt eget lille imperium. Han syns det var fantastisk!

Han kunne spise hva han ville, når han ville. Han lekesloss med løver og gorillaer, han klatret i trær å var konstant i sitt ess!

Men Adam forstod at det var en brikke i dette skapelses puslespillet som ikke var helt på plass..Selv om han hadde alt, var han alltid på leting i hagen, for å finne dette som han ikke kunne sette fingeren på..Hva var denne følelsen av tomhet han fikk når han lå under stjerneklar himmel? Hvorfor ble han alltid så betenkt når han så sitt eget speilbilde i vannet? Og den drueklase holderen som Gud hadde utstyrt han med, den skrudde seg jo av og på i hytt og gevær.. Og så en dag hendte det når Adam lå å sov, at Gud formet den siste puslespillbrikken- når han våknet lå det en vakker skapning ved siden av Adam..

Wow! tenkte Adam, nå er vi to!

Alt ble dobbelt så gøy! Når han skulle spise, så spiste de isammen. Når han lekesloss med løvene satt "Eva" (som hun ble kalt) å heiet på Adam. Han følte seg så mandig, ting ble liksom bare så mye bedre når Eva var i nærheten- å drueklasestativet var nå "på" stort sett hele tiden.

Men ettersom tiden gikk forandret tingene seg. Adam fikk ikke lov å leke med løvene, for det så egentlig litt farlig ut syntes Eva. Istedet måtte han gå lange turer å gjøre ingenting, bare prate. Han fikk ikke henge druer på stativet sitt heller, Eva ristet bare på hodet å sa:"det var nok ikke det Gud skapte den til lille venn"- Adam forstod ingenting, hva skulle den ellers brukes til..

Å så hendte det en dag, at Adam fikk så fryktelig lyst på bananer til lunch- men akkuratt når han skulle til å gripe tak i en klase, så hørte han Evas bestemte stemme i bakgrunnen:

"Adam! hva har jeg sagt om bananer til lunch, det er jo bare carbo! Du blir så blubbete hvis du trykker i deg bananer hele tiden- her, ta å spis dette eple, det er mye bedre"....

Mannens natur:

Det er to sider av dette tema jeg vil belyse.

Det første er at mannen har behov for å være "mann"!

I dette ligger også at de vil være frie i sin natur. De sier om løver, at når de går ute på markene i Afrika, er de rake i ryggen, manken strutter og øyet glimter av livskraft. Men sett en løve i ett bur over tid, og de synker sammen som en potetsekk, manken henger rett ned, og øynene er helt døde.

Menn er skapt litt som løvene. Vi har ett "dyrisk" behov for å speide over markene, på leting etter noen som trenger ett modig løvehjerte som kan hjelpe dem i nød. Om det så bare skulle være å bære en pose med matvarer fra rema opp trappa..

Menn har ikke noe imot å finne sitt "territorium" (ekteskapet fks.), men vi har behov for å springe rundt å rulle oss i gjørma- leve ut vårt primitive gen i kontakt med naturen :)

Menn vil ikke være en sirkusløve.

Mannens natur-i møte med kvinnen:

Så har du den andre siden av dette tema, hvordan jenter takler møtet med den frittgående løven. Jenter kan være kan være litt svake på den måten, at de egentlig aldri er helt sikre. De har en grunnelggende skepsis til veldig mange ting. At jenter ofte har en tendens til å "demme opp" for mannens frilynte natur, det er egentlig mest ett utslag av deres egen usikkerhet. De prøver å sette opp rammer, som ett forsøk på å gjøre seg selv mer trygg på hvor de har sin mann-såkalt "short leash".

Jeg mener: enten finner du deg en mann du kan stole 100% på, ellers har du funnet deg feil mann.

Jenter må faktisk bare infinne seg med at løven springer avgårde ut på marka si-hun må lære å stole på at det er bare henne, løven kommer hjem til om kvelden...Å ikke bare det, men da lengter løven seg til døde over å komme seg hjem til sin make...

Hvis man derimot lager rammer som ligner mer på ett bur, da tenker ikke mannen på annet enn å komme seg ut! Han trenger å løpe rundt! Han trenger å kjenne vinden i manken! Han trenger å tulle å tøyse me de andre løvene! Han trenger å klatre opp i trærne å kaste oliven ned på de intetanenede flodhestene! nå tok det litt av her..sorry..

Men håper dere ser bildet, og forstår innholdet av det jeg prøver å si.

Seksualitet:

Vi som er kristne skal ikke følge "verdensånden", men den visdom og kjærlighet som Gud har åpenbart for oss i bibelen. Her står det at seksualitet tilhører ekteskapet. En uttalte det så fint at det er "ekteskapets alter". Seksualitet handler ikke først å fremst om å få dekket sine lyster, men å bli ett. Dette skiller en verdselig måte å tenke om seksualitet, fra en kristen tenkemåte.

Selvsagt handler det om at lystene skal få boltre seg i lekerommet også, men det er en del av ett større bilde. Seksualiteten er nøye innvevd i kjærlighetens lengsel etter å dele seg selv med en, hvis man driver rovdrift på sin seksualitet- så vil man fort bare bli en slave av begjæret.

Hvis man ser for seg kjærligheten som ett vann, er seksualiteten på det dypeste. Det er den tilslørte delen som ikke blottes for noen andre enn de to som dykker ned dit.

Gutter (ihverfall kristne) har\bør ikke ha noen problemer med å forholde seg til noen andre enn en. Kjærligheten har aldri øyne for noen andre enn den som er min..(vi registrer jo at Gud har skapt mange tiltrekkende jenter da, men det stopper med fasinasjonen...)

Sex! (bonuskommenter ;)

Men når det er sagt, så er mannen veldig gira på å faktisk ha sex med denne ene personen!

Sexraten blant kristne par er ikke noe å skryte av. Sex skal ikke være en suvenir man børster støvet av i ny og ne, men ett lidenskapens beger man tørster etter å drikke av.

Hvorfor tror du Gud gjorde det så gøy å ha sex da? Pluss-Han oppfant ikke klær før det var absolutt nødvendig- Gud er for nakenhet og seksualitet :)

Han er nok litt skuffa over hvor lite vi setter pris på alt det fine håndverket han la ned i skaperverket sitt- det var Gud som fant på orgasmen fks.- tenk på det...

Her tror jeg vi har bla. to utfordringer:

Det ene er kvinnens overfølsomhet. Hvis det ikke er strykekvartett i bakrunnen, lys tent overalt og roseblader strødd rundt hele rommet- nei da går det ikke an å ha sex, det står visst i bibelen ett sted..Hvis dere jenter skal være "heltent" hver gang dere er klar for danse "nakendansen", da står vi overfor ett lite problem. Det tar nemlig en god stund for å dra igang den prosessen hos dere jenter, en prosess som tar gutten kanskje bare 1min ;)

Moralen må bli noe midt imellom. Det finnes mange typer dans- noen er veldig slow og sensuelle, andre er raske og hete. Man trenger ikke å kjøre seg fast i en dansestil, men variere alt etter hva tid og rom tillater. Vær litt kreativ, å ikke vær så redd for å vise litt initiativ da jenter..Husk at O2 er den vakreste kledning du kan ikle deg for din mann ;)

Det er bedre å danse enn å la være, det er bedre å spise enn å sulte.

Gutter: Forspill er viktig. Husk det.

Farsinstinkt:

Jo det tror jeg så absolutt at gutter har!

Men morsinstinktet er noe helt unikt, jeg tror ikke det kan sammenlignes...

Men jeg vil si det slik iforhold til kjærlighetens vesen- at den søker alltid å elske den andre. Når to personer gifter seg, og blir ett, så tror jeg også denne kjærligheten søker noe annet enn seg selv. Jeg tror ikke kjærligheten er til for at to mennesker skal utelukkende bare sitte å "digge" hverandre resten av livet. Nei kjærligheten føder en ny lengsel, etter å fostre nytt liv.

Ikke sikkert dette ligger like sterkt for alle, men Gud gjør det ganske klart at dette er ett produkt av kjærlighet-"Han velsignet dem og sa:"Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!" 1.mos 1.28

Hvis man ser for seg at kjærlighet mellom to mennesker er som to stråler som treffer ett prisme, så er det bare en stråle som går ut av prismet (prismet=ekteskapet). Denne kjærligheten fører til ett nytt liv- barnet blir unnfanget og favnes av denne "kjærlighetsstråle".

Tror kanskje "farsinstinktet" virkelig "kicker inn" når rammen er satt, damene har det ofte sterkt mye før den tid...

Håper jeg svarte på noe av det du lurte på Torunn..Så mye mer kan sies, men ingen gidder å lese en avhandling... :(

Hvis noen har noen kommenterer, så bare vær frimodig!

Mvh David