Hei "Anonym" :)
Jeg kan godt si hva jeg tenker på dette området, men gutter og jenter er veldig ulike på dette området...
Jenter er generelt mye mer eksperssive, dvs. de setter ofte ord eller synlig utrykk på sine følelser. De avslutter ofte en melding med "jeg er glad i deg" (gid), eller omfavner venninene sine etter "ost og kjeks" kvelden som om det skulle være siste gang de så hverandre.
Vi gutta kjenner ikke dette naturlig.
"Problemet" oppstår jo da når disse to kjønn møtes i en herlig forening. Gutten har ikke det store behovet for å vrenge sjela si hele tiden, men det er ingenting jenta heller vil.
For jentene tror jeg den logiske slutningen noen ganger blir slik: "Jeg har venninner og venner som sier de er mer glad i meg enn min egen kjæreste, ergo han kan ikke være så glad i meg som jeg trodde". Det blir en logisk slutning man trekker ut fra det kvantum av utrykk som bekrefter kjærligheten mellom gutten og jenta. Hvis jeg skulle applisert denne type logikk på mitt liv, da ville det bety at mange av mine venninner er mer glad i meg enn min egen mor...
Hvis kjærlighet handler om hvem som sier "jeg er glad i deg oftest", ja da er ikke kjærligheten noe særlig mer enn ett bekreftelses behov som blir møtt. Den som møter det mest, den er mest gla i meg. Jenter som ikke har opplevd kjærlighet hjemme, kanskje til og med har opplevd ulike former for "overgrep" av sine nærmeste- de ender veldig ofte opp med en slik oppfatning ev kjærlighet. Hvorfor ser vi 15-16 år gamle jenter isammen med 30år+ gamle menn?? Enkelt- de sier at de er glad i jenta, og mer skal ikke til...Men er dette "kjærlighet"??? Neppe...
Kjærlighet er ikke noe som består i kraft av ord (alene)
De fleste familier jeg kjenner til, går ikke å sier at de er glad i hverandre hele tiden. Man bare vet det. Kommer en jente og sier til sin mor; "si at du er glad i meg", så er det neppe fordi hun tviler på mammas kjærlighet, men fordi hun trenger å få dekket ett "kjærlighetsbehov" der og da. Jeg tror egentlig at grunnfast kjærlighet finner sted når man faktisk ikke trenger å si det, men kjærligheten er forholdets grunnleggende aksiom. Da vil ikke utrykkene ha den funskjon at man trenger å høre det (eller si det) for at den andre parten ikke skal tvile på kjærligheten, men fordi kjærligheten i sitt vesen vil utrykke seg!
Ser dere forskjellen??
->vi bekrefter ikke kjærligheten til hverandre for at vi skal være "trygge" på hverandre, men fordi kjærlighet i sin natur er en Romeo som synger til sin Juliet...Jeg tror ikke noe forhold vil finne "kjærlighetens hvile", hvis man hele tiden må ha bekerftelser på at det faktisk finnes en kjærlighet. Da er det ikke trygghet som ligger i bunn, men usikkerhet.
"Havet har alltid ett utløp"
Jeg tar opp tråden der jeg avsluttet og vil utdype litt mer om hvordan jeg tenker kjærlighet og kommunikasjon.
Jeg tenker meg kjærligheten som et hav. Alle utløp vi ser- om det er i form av regn, elver, eller store fosser- så har det hatt sin opprinnelse i havet. Det finnes et "kretsløp" i naturen, som jeg også tror vi kan bruke som en analogi på hvordan dynamikken er mellom "kjærligheten" og de "utrykkene" det får.
Litt forenklet vil jeg si at det ikke er regnet (uttrykkene) som skaper havet (kjærligheten), men regnet (kjærlighets utrykk) kommer fra havet (kjærligheten)(!).
Man kan trekke paralellen til sexualitet i et ekteskap, det skal ikke skape kjærlighet, men være et uttrykk for den kjærlighet som faktisk er der!
Nå skiller jeg disse med vilje for å lage et lite poeng, men selvsagt glir disse to elementene inn i hverandre- kjærlighetens uttrykk skaper bedre vekstvilkår for den faktiske kjærlighet...
De henger sammen som to dråper vann ;)
De forutsetter og beriker hverandre, men kjærlighet er noe mye dypere enn de utrykkene vi har for kjærlighet...En vesentlig forskjell...
Hvilke konsekvenser får dette???
Hva er det jeg prøver og si om denne gutten som aldri sender meldinger til deg "anonym"-
Jo enten så kan det være han er en dust, grunnen til at han ikke sender meldinger er rett og slett fordi det ikke er noen reel kjærlighet mellom dere. Jmf. eksemplet om havet, kommer det aldri noe som helst tegn på at det finnes vann i havet (at det "regner" noen utrykk for kjærligheten)- da kan det bety at det ikke er noe særlig å satse på...
MEN samtidig kan det være at dette bare ikke er helt naturlig for gutten, kanskje han ikke er så god på å sette ord på kjærligheten- men heller vil leve den ut i praksis.
Hvis ingen av disse to faktorene er til stede, da bør du revurdere hele greia...
To oppfordringer til slutt:
Jenter: Ikke heng dere for mye opp i tegnene på kjærlighet, men lev heller ut kjærligheten dere imellom.
Gutter: Selv om vi ikke bryr oss så veldig mye om ord, så betyr det faktisk en del for jentene...(Bare tenk på hvorfor jentene nesten er mer glad for kortet enn selve blomsten...Ja jeg vet hva du tenker-de er rare...Men de tenker sikkert det samme om oss...)
Ps. Det ble skrevet litt i "hastverk", så kom gjerne med innspill eller spørsmål- så kan vi gå dypere inn i tematikken :)
Mvh David
11 kommentarer:
Da er det jammen flaks for meg at du er så glad i å skrive kort;)
takk!!:) jeg er så glad for at jeg er anonym...hehe men denne duden er mer der på å leve kjærligheten ut, det er så riktig det du skriver med barndom osv.. Men i begynnelsen av et forhold er det jo viktig å si at jeg bryr meg, å si ting, særlig hvis man ikke har mye tid sammen.. Men det er no så, men veldig bra ord du har brukt å sette på dette underverk fra Gud. Beklager forri' gang, mye skrive feil, hehe ler litt av det. Men men vi får se hva som skjer, men kjærlighet er nå mystisk. hmm
må bare si en ting til.. det var utrolig rart å lese det du har skrevet, skulle nesten tro du visste hvem jeg var, og visste alt om meg, å det gjør du jo ikke..hehe:P men hvor har du lært alt dette? jeg vet litt om deg, men ikke særdeles mye..hmm..hehe:)
Jeg vet ikke...Jeg har jo tenkt litt på denne tematikken selv, det er jo aktuelt i et hvert forhold...
Men det er vanskelig å forstå seg på denne kjærleiken, vi blir aldri utlærd på dette området- det er en livslang skole vi må gå alle som en...
Jeg pleier å si at kjærlighet er det beste og det værste på en gang- det kan være noe av det mest fantastiske livet har å by på, samtidig er det nettopp dette som kan brenne oss mest på...
hmm, ja det er den reele sannheten. Men så, jeg kjenner ikke deg, og du kjenner jo ikke meg. Men all denne kunnskapen, og innnsikten, hvor har du den fra, du vet det ikke..Men har du noen seriøse forhold, laaangtidsforhold? hva skjedde? el jeg aner jo ikke om du er singel en gang, men hvis du er, hva skjedde? obs sorry pers.spm her, men trenger en sånn stødig kar til å forklare noen ting, og åpne noen øyne;) takker på forhånd
bare si det først, at jeg ikke har lest hele "greia" enda, men etter de to første delene føler jeg for å si noe..
Hvor flink du enn er til å sette ord på ting, David, så er du ikke jente. Jeg tenker på dette med å få oppmerksomhet og bli anerkjent for den du er. Det er ikke sikkert du mener det sånn, men jeg kjenner meg faktisk litt provosert. det høres ut som at alle jenter som ber om oppmerksomhet fra en de er glad i, har helt feil utgangspunkt. De kjenner ikke den "ekte kjærligheten". De vet ikke hva det er å elske. "romeos sang til Julie" er jo nettopp en sang!
Kanskje er det galt,men hvor ofte synger vi ikke ut vår kjærlighet til Gud? Hvor ofte må ikke alle minnes på hvor høyt Gud elsker oss? Hva Han gjorde for oss?! Jeg trenger den bekreftelsen så og si hver dag, ihvertfall. Ikke fordi jeg tviler på Guds kjærlighet. Det har ingenting med saken å gjøre. Jeg trenger bare en påminnelse på min identitet i Gud og hans deltakelse og involvering i mitt liv..
Ut-øsing fra mitt hjerte.
Nå skal jeg lese resten ;)
Hei Anonym :)
Jeg har ikke noe veldig grunnlag å skimte med, har vært i ett forhold som varte i et år, og nå er jeg sammen med ei jente som har holdt ut med meg i 5mnd...Håper det forsetter slik :)
HEi Kristin...
Jeg håper du fikk et litt mer nøyansert bilde når du leste alt, men selvsagt trenger vi alle bekreftelse på kjærlighet, enten det er fra Gud eller mennesker.
Men jeg holder fast på at det ikke må være bekreftelsen som knytter oss til kjærligheten, men kjæligheten som knytter oss til bekreftelsen.
Kjærlighet får ett språk, det er kjærlighetens natur- men det er ikke språket som er kjærlighet.
Det er ikke en motsetning, det er to elementer som må holdes sammen-selvsagt.
Ja okey, du har no' lært av noe høres det ut som. Veldig enig i essensen i det du skriver, gøy å se hvilke nesten abstrakte bilder du bruker...hehe morsomt, men åpner øynene mine iallefall og tar det me på livets skole.. veldig bra at du tar deg tid til å filosofere åpent og skriver og skravler;) så du får lykke te, og takker for dette:)
Artig å lese. Utrolig hvor mye du kan og har lagt deg meninger om, men jeg må jo bare spørre hvordan du vet så masse om jenters tenkemåte?? Jeg er jente selv, men jeg vet jeg aldri hadde tenkt dette ut selv ...
Tja, si det?
Jeg er kanskje en type person som trykker på "knapper" hos jenter, som gjør at de tingene vil komme tydeligere til syne...Noen ganger til det bedre, men dersverre også til det verrre :\
Mvh David
Legg inn en kommentar